Forestill deg et mystisk landskap der alt henger sammen, og der ingenting egentlig eksisterer alene. Et sted der usynlige krefter flettes sammen for å gi liv til det vi ser og opplever: fra det konkrete i et lyn som stryker over himmelen, til de dypeste oppfatningene i vår bevissthet. Denne boken inviterer leseren med på en fascinerende reise gjennom et av de mest revolusjonerende konseptene i moderne vitenskap og filosofi: universet av felt. Her snakker vi ikke bare om fysikk, men om en utvidelse som strekker seg inn i metafysikkens, biologiens og, til syvende og sist, menneskesinnets rike.
F rst og fremst, hva er et "felt"? I tradisjonell fysikk beskrives det som et område i rommet der en kraft, for eksempel en elektromagnetisk eller gravitasjonell kraft, kan virke på et objekt. Det er et begrep som oppsto med teoriene til Faraday og Maxwell på 1800-tallet. Michael Faraday, den geniale engelske eksperimentatoren, forestilte seg feltet som et slags usynlig "edderkoppnett" av kraftlinjer som gjennomsyret rommet. Kort tid etter omsatte James Clerk Maxwell denne intuisjonen til matematikk, og skapte de ber mte ligningene som fortsatt forklarer elektromagnetismens verden den dag i dag.
Disse f rste skrittene var avgj rende. Men selv om Faradays og Maxwells vitenskapelige felt var revolusjonerende, var de bare begynnelsen. Med oppdagelsen av kvanteteorien på 1900-tallet ble feltbegrepet utvidet på ufattelige måter. Når vi i dag snakker om felt, begrenser vi oss ikke bare til magnetisme eller gravitasjon. Vi beveger oss inn i et universelt nettverk av forbindelser: kvantefeltet, Rupert Sheldrakes morfogenetiske felt, akasha-feltet i den stlige tradisjonen, det implisitte feltet til fysikeren David Bohm.
Da Albert Einstein lanserte sin enhetlige feltteori, var dr mmen hans å finne en forklaring som kunne forene alle kjente krefter i universet. Selv om han ikke klarte å fullf re oppdraget sitt, staket arbeidet hans ut en kurs som fortsatt er retningsgivende for moderne forskning. Men - og det er her kjernen i denne boken ligger - felt er ikke lenger bare et verkt y for fysikken. De har blitt en universell idé, en n kkel til å forstå ikke bare materie, men også opplevelse og bevissthet.
Sheldrake, en britisk biolog og kontroversiell tenker, introduserte begrepet det morfogenetiske feltet på 1980-tallet. If lge ham ville naturens former (fra krystaller til planter og dyr) ikke bare v re bestemt av gener eller molekyler, men også av et slags "kollektivt minne". Dette usynlige og uhåndgripelige feltet ville styre organiseringen av materien gjennom et konstant samspill mellom nåtid og fortid.
Carl Gustav Jung, den analytiske psykologiens far, introduserte begrepet det kollektivt ubevisste for å beskrive en psykisk dimensjon som overskrider individet. Sett med metafysiske briller kan det kollektivt ubevisste tolkes som en form for subtilt energifelt, et immaterielt nivå som forener den individuelle psyken med en universell dimensjon. Altså et jungiansk felt, der arketypisk informasjon fungerer som b lger eller vibrasjoner som overf res fra generasjon til generasjon. Denne tiln rmingen går ut over psykologisk reduksjonisme og ber rer områder som er beslektet med kvantefysikk og filosofi, og antyder at det individuelle sinnet er nedsenket i et hav av delte betydninger.
David Bohm, Einsteins elev og pioner innen kvantefysikken, foreslo en like revolusjonerende idé konseptet om et implisitt felt. If lge Bohm kunne hele virkeligheten betraktes som et sett med informasjon som var kodet i en dyp, skjult orden. Denne "implisitte" ordenen ville v re som universets grunnleggende struktur, en matrise som gj r synlige og eksplisitte interaksjoner mulige. Bohm sammenlignet selv universet med havet: Det vi ser på overflaten, er b lger, men disse b lgene oppstår fra dype, usynlige str mmer.