Materialismens kosmiske feil, forankret i klassisk vitenskap, ligger i den dogmatiske stoltheten som den avsl rer når den hevder at virkeligheten utelukkende består av materie og at alle fenomener kan forklares gjennom fysiske lover. På denne måten ignorerer materialismen de komplekse fasettene ved menneskelig erfaring og selve virkeligheten. Hans restriktive syn neglisjerer rollen til det immaterielle aspektet og den subjektive opplevelsen i det filosofiske feltet, og skaper dermed et delvis og begrenset bilde av kosmos rundt oss.
En av materialismens hovedbegrensninger er mangelen på tilstrekkelige verkt y for å forklare subtile og komplekse fenomener som bevissthet, estetisk erfaring og meningen med menneskelig eksistens. Disse immaterielle aspektene ved mennesket kan ikke bare reduseres til elektriske prosesser i hjernen eller kjemiske reaksjoner, siden de inneb rer et samspill mellom de fysiske og metafysiske dimensjonene.
Videre m ter den materialistiske visjonen uoverstigelige grenser når man tar for seg aspekter ved universet som livets opprinnelse, fri vilje og den dype meningen med tilv relsen.
Heldigvis har fremkomsten av kvantefysikk f rt til oppdagelser som utfordrer dette reduksjonistiske synet. Virkelighetens kvantenatur og Heisenbergs usikkerhetsprinsipp fremhever viktigheten av observat ren og behovet for en ny måte å oppfatte materie på.
I l pet av det siste århundret har kvantefysikken sterkt tilbakevist det materialistiske paradigmet, og rokket ved grunnlaget for vår måte å tolke verden på. Analysen av dette vendepunktet ser ut til å v re gjennomsyret av forvirring og anger da den avsl rte de iboende feilene og den vitenskapelige grunnl sheten som karakteriserte historisk materialisme. I dag lar ny vitenskapelig kunnskap oss omskrive manuset til våre vissheter når det gjelder kunnskap og forståelse av kosmos.
Den ub nnh rlige kraften til oppdagelser i kvantefeltet har kraftig undergravd materialismens konseptuelle festninger. Et nytt vitenskapelig paradigme bekrefter at alt vi anså som solid og uangripelig faktisk har vist seg å v re skj rt og gjennomtrengelig. Den virkelige verden er uendelig mye mer subtil og kompleks enn vi hadde forestilt oss.
Ved å analysere fortiden kommer materialismens historiske feil frem. Det teoretiske grunnlaget som den materialistiske visjonen var basert på, har blitt smuldret opp av kvantefysikkens åpenbaringer. Med subtil ironi har det 20. århundres fysikk avsl rt naiviteten og de forhastede og formastelige antakelsene som vitenskapelig tanke har holdt seg til i århundrer.
Materialismens vitenskapelige grunnl shet tvinger oss til å revurdere våre forestillinger om realisme og determinisme. Den materialistiske antakelsen om en fullstendig og definitiv forståelse av verden l ses opp i luften, og åpner veien for en mer ydmyk og åpen visjon, bevisst dens begrensninger.
Vi kan med mild velvilje vurdere uttalelsen til en ber mt vitenskapsmann som i 1900 sa: "Det er nå ingenting nytt å oppdage i fysikk. Alt som gjenstår er bare stadig mer presise målinger."
Mens en ny konseptuell trend tar tak i det vitenskapelige milj et, dukker perspektiver og utfordringer opp. Vi er kalt til å integrere kunnskap, omdefinere grensene mellom sinn og materie og til å omfavne en mer kompleks og inkluderende visjon av kosmos.
Kvantefysikk spiller en uutslettelig rolle, og tvinger materialismen til å svelge ideene som den selv alltid har foraktet avvist. Det som kommer tydeligere og tydeligere frem de siste tiårene, er den materialistiske oppgavens foreldelse.
Til syvende og sist avsl rer kvantefysikk et univers av overraskelser og motsetninger som utfordrer selve grunnlaget for materialismen. Analysen av det som virket uforanderlig og definitivt leder oss inn i et nytt og fascinerende territorium, der ydmykhet og bevissthet om ens grenser blandes med overfloden av oppdagelser, og åpner nye horisonter for menn