I det minkende lyset fra det som en gang var en yrende metropol, sto Alex Mercer på toppen av restene av en knust skyskraper, med ynene rettet mot horisonten. Himmelen, malt i nyanser av brennende oransje og blodr dt, bar stille vitnesbyrd om galskapen som hadde utspilt seg. Tre forskjellige stier, som fingrene til en rasende gud, strakte seg oppover fra fjerne land, og markerte oppstigningen av atomstridshoder lansert av verdens supermakter: Amerika, Russland og Kina.

Alex, en tidligere urban oppdagelsesreisende som ble motvillig overlevende, hadde alltid hatt en fascinasjon for sivilisasjonens skjeletter. Nå var verden selv i ferd med å bli en stor, de ruin. Eksplosjonene var fjerne, men budskapet var klart - menneskehetens hybris hadde endelig kulminert i sin ultimate dårskap. Da den f rste sjokkb lgen av lanseringene ga gjenlyd gjennom de hule kl ftene av betong og stål, kunne Alex f le skjelvingene fra en ny ra som begynte.

Panikk hadde br t ut i gatene nedenfor. Folk rykket i en vanvittig dans for å overleve, plyndret butikker, kapret biler og tråkket over hverandre i et desperat fors k på å finne ly. Samfunnets tynne finér, som så lenge ble opprettholdt av l ftet om orden, hadde blitt svidd bort på bare noen yeblikk. I kaoset forble Alex en y med skummel ro, ikke av likegyldighet, men fra en dyptliggende resignasjon over at verden de en gang kjente var ugjenkallelig tapt.

Da nattehimmelen ble satt i brann med kj lvannet av menneskehetens vrede, steg Alex ned fra sitteplassen deres, fast bestemt på å navigere i kaoset. De visste at den virkelige kampen lå foran - ikke bare kampen mot det uunngåelige nedfallet og milj ets kollaps, men kampen om menneskehetens sjel, da restene av verden snudde seg mot hverandre for å overleve.

Og så, med et tungt hjerte og en vilje stålsatt mot det kommende m rket, la Alex ut i ruinene. Historien om deres overlevelse var ennå ikke skrevet, men det ville v re en fortelling ikke bare om utholdenhet, men om s ket etter håp midt i verdens aske.

Alex: "Hallo? Er noen skadet?"

Overlevende 1: (Forsiktig) "Hvem er du? Du er vel ikke en av dem?"

Alex: "Nei, det er jeg ikke. Jeg heter Alex. Jeg leter bare etter forsyninger og pr ver å forstå alt dette."